Hjemmelekser til torsdag den 01!

1) Episk diktning er fortellende tekster som er oppdiktet. Kjennetegner til episk diktning kan være at det er en kort eller en lang fortelling, både muntlig og skriftlig og den kan bli fortalt igjennom bilder, som i f. eks tegneserier og film. Eksempler på episke sjangre (epikk) kan være: saga, myte, roman eller novelle.

2) Forskjellen på en novelle og en roman er at romanen kan være (bør være) mye, mye lengere og romanen har en omfattende handling med mange hendelser og episoder og romanen har flere konflikter enn novellen. Novellen har, i motsetning til romanen, få hendelser og episoder og den må gripe tak i leseren straks det første ord er skrevet.

3) Ordet novelle kommer fra italiensk, og betyr nyhet, hvis jeg husker riktig.. Før i tida var novelle navnet på tekster som fortalte om noe overraskende eller dramatisk.

4) En myte er en fortelling som forklarer hvordan man kan forstå verden og tilværelsen.

5) Det er forfatteren som bestemmer hvem som skal fortelle historien, og hvor synsvinkelen skal ligge. Der er fortelleren som fører ordet og snakker til oss i teksten. I mange tekster er det også forfatteren som forteller historien. F. eks i novellen ”Ein sykkel på havsens botn” kan vi tydelig se dette.

6) En fast personal synsvinkel er når synsvinkelen er knyttet til en av personene. Dette kan man alltid finne i ”jeg- fortellinger”, og også i noen tilfeller i tredjepersonsfortellinger.

7) Eksempler på ulike fortellere:
Jeg-forteller- Jeg-fortelleren deltar i historien.
Autoral forteller- Denne typen forteller deltar ikke i teksten/historien, og da blir personene tredjeperson til andreperson.
Refererende forteller- En refererende forteller observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.
Alltvitende forteller- En alltvitende forteller kan skifte mellom å observere personene fra utsiden og se inn i tankene deres. Han kan også kommentere og forklare det som skjer i teksten, og han kan skifte mellom mange synsvinkler.

8) Når man skriver en fortelling, er det ganske vanlig å begynne med det som skjer først, og avslutte med det som skjer sist. Da har man en kronologisk rekkefølge. Men man kan også bryte den kronologiske rekkefølgen og starte med slutten først. Man kan også starte midt inn i en fortelling, og man kan gå både frem og tilbake i tid.

9) Spenningen i en novelle er vanligvis bygd opp slik at man bygger den opp gradvis, bygger den opp overaskende eller med en åpen slutt.

10) In medias res er et begrep som på en måte forklarer at historien starter brått, rett inn i handlingen.

11) En skildring er en slags pause i handlingen, der fortelleren går nærmere inn på miljøet og personene som er med i fortellingen. Da blir tempoet laaaaaaaangsommere.
Eksempel på en skildring: ”Jeg ble våt. Vannet strømmet inn som fisker gjør i en fiskehandlerbutikk. Rommet ble bare mindre og mindre, jo mer vann som kom inn.”

En scenisk framstilling får vi vite (av fortelleren) det som skjer, i stedet for å beskrive og kommentere. Det blir veldig ofte brukt handliger og replikker .
Eksempel på en scenisk framstilling: ”Og no kjende eg at grana liksom la seg over i svingen, og eg fekk eit underleg sug i magen og merka at handflatene mine blei sveitte.
- Ser du noko? Ropte dei der nede.
- Ja, ropte eg.
- Ser du Jesus?
- Ikkje enno.”

12) I direkte personkarakteristikk prøver fortelleren å beskrive eller kommentere en persons karaktertrekk og utseende. I indirekte personkarakteristikk får vi se personens karaktertrekk gjennom det han/hun sier og gjør.

13) Skal du tolke en tekst, må du fårstå den på riktig måte! (forstå handlinga på rett måte)

© RM